De første ukene i oppdrag - fra klasserom til kodebase
Overgangen fra akademiet til et ekte utviklingsteam er øyeblikket alt bygger opp mot. Vi har snakket med konsulenter som nettopp har tatt steget, om hva som overrasket dem og hva forberedelsen faktisk var verdt.
Tre måneder i klasserom er én ting. Første dag i en kodebase som har vokst i femten år er noe helt annet.
Det som overrasker mest
Nesten alle sier det samme: omfanget. Systemene er større, eldre og mer sammenvevd enn noe man møter i et studieprosjekt.
Samtidig er det ikke omfanget som er vanskeligst. Det er å vite hvor man skal begynne å lete.
Der viser det seg at forberedelsen betyr mye.
«Man får jobbe med teknologi som faktisk betyr noe, og samtidig rom til å lære. Casen i Loop gjorde overgangen naturlig fordi den speilet teknologien og måten vi jobber på.»
Første pull request
De fleste leverer sin første endring i løpet av de første par ukene. Den er som regel liten, og det er helt med vilje.
Poenget er ikke å imponere. Poenget er å komme gjennom hele kjeden én gang: forstå oppgaven, gjøre endringen, skrive test, be om review, ta imot kommentarer og få det ut.
Når den runden sitter, går resten mye raskere.
Trygt og utfordrende på samme tid
«Systemene er komplekse, så man lærer hele tiden. Det er trygt å starte, men utfordrende på en veldig god måte. Loop-perioden ga et tydelig forsprang.»
Det er omtrent slik vi ønsker at det skal oppleves. Kandidaten skal kjenne at det er krevende, men ikke at det er uoverkommelig.
Gjennom hele oppdraget følger vi opp både kandidaten og teamet de er i. Det betyr jevnlige samtaler, og at noen fanger det opp tidlig hvis noe ikke fungerer.
Fra nykommer til kollega
Et sted mellom måned tre og måned seks skjer det noe. Kandidaten slutter å være den nye, og begynner å bli den man spør.
Det er det øyeblikket hele modellen er bygget for.
Femten måneder etter studiene skal de ikke lenger være juniorutviklere på prøve. De skal være kolleger.