Fysisk klasserom og små klasser - derfor underviser vi slik

Det finnes uendelig mye god programmeringsopplæring på nett. Videoer, kurs, dokumentasjon og i økende grad AI-assistenter som forklarer akkurat det du lurer på.

Likevel samler vi kandidatene i et klasserom i Oslo hver dag i tre måneder.

Det handler ikke bare om kode

Den tekniske delen av opplæringen kunne i prinsippet vært gjort digitalt. Men den vanskeligste delen av overgangen fra studier til arbeidsliv handler ikke om syntaks.

Hvordan jobber man effektivt i et utviklingsteam? Hvordan tar man imot en code review uten å ta det personlig? Når skal man forsøke selv, og når skal man be om hjelp?

Det er ferdigheter som utvikles i rommet, sammen med andre.

Én foreleser, hele veien

Undervisningen ledes av Dr. Dean von Schoultz, som har over ti års erfaring med å gjøre nyutdannede utviklere klare for profesjonelt arbeid i krevende miljøer.

«Programmet legger vekt på programvaredesign, korrekthet og disiplinert resonnering rundt hvordan systemer oppfører seg, med læring tilpasset teamet og miljøet hver enkelt deltaker skal jobbe i.»

At det er samme foreleser gjennom hele perioden betyr at han kjenner hver enkelt kandidat, og kan justere underveis.

Små klasser gjør tilpasning mulig

Vi tar inn et lite antall kandidater hvert år. Det er ikke fordi vi ikke kunne tatt inn flere, men fordi modellen slutter å fungere hvis klassen blir for stor.

Med små klasser kan vi bygge individuelle læringsløp rundt hver kandidat og det oppdraget vedkommende skal til. Med femti i klasserommet hadde det ikke vært mulig.

Kandidatene får også jobbe med moderne utstyr i et miljø som speiler arbeidsoppgavene de faktisk møter senere.

Et fagmiljø fra dag én

Det kandidatene oftest trekker frem i ettertid er ikke et enkelt tema fra pensum. Det er at de møtte andre i samme situasjon.

Å være ny er lettere når man er ny sammen med noen.

Derfor blir klasserommet stående, også når alt annet flytter på nett.