Slik ser vi etter potensial - om tester, intervjuer og under én prosent

Vi blir ofte spurt om hva som skal til for å komme inn.

Det korte svaret er at det ikke finnes én ting.

Fire steg

Prosessen starter med søknad og en gjennomgang av utdanning, prosjekter og vitnemål. Derfra går et utvalg videre til tester av analytiske evner og problemløsning.

De som presterer sterkt der, inviteres til dybdeintervju. Til slutt fordeles plassene i kullet.

I høstkullet vårt kom under én prosent av søkerne helt gjennom.

Hva testene faktisk måler

Vi bruker standardiserte tester av induktiv og deduktiv resonnering, med norsk normgruppe. De måler evnen til å se mønstre, trekke presise konklusjoner og holde kvalitet under tidspress.

Testene måler ikke hvor mye man kan om et rammeverk. De sier noe om hvor raskt man kan lære et nytt et.

Samtlige kandidater i høstkullet presterer blant de øverste 15 til 20 prosentene i Norge. Flere ligger i 99. persentil på både induktiv og deduktiv resonnering.

Men potensial alene er ikke nok

Tester gir et godt utgangspunkt, men de forteller ikke alt. I intervjuet ser vi etter noe annet: genuin interesse, evne til å reflektere over egne erfaringer og vilje til å stå i noe som er vanskelig.

Vi spør gjerne om egne prosjekter. Ikke fordi vi krever at kandidatene har bygget noe imponerende, men fordi det å ta initiativ til noe helt selv sier mye.

De sterkeste søknadene handler nesten alltid om noen som har gjort noe utover pensum.

Hvorfor vi bruker så lang tid

Seleksjon koster tid. Men når klassene er små og hvert løp er individuelt tilpasset, betyr hver plass mye.

Vi må vite at kandidaten kommer til å trives, lære raskt og fungere i teamet vedkommende skal inn i.

Vi ser ikke etter dem som kan mest i dag. Vi ser etter dem som kommer til å kunne mest om to år.